1. Juli

Det er lørdag, men kroppen min er sin helt egen vekkerklokke som ikke bryr seg om slikt. Rundt klokken 07 skriker magen etter føde, uansett hvilken dag det er.. så da er det egentlig bare å gi etter, for sjansen til å få noe mer søvn akkurat der og da, er minimal.


Jeg har lest at kroppen forbereder seg på livet som småbarnsmor, og dermed så sover man mye lettere enn tidligere. Det skal vell også sies at det ikke er like lett å få sove når den store magen alltid er i veien.. man kan liksom ikke være like apekatt som før! Det blir enten å ligge på høyre side, eller venstre.. ryggen funker er liten stund, men så blir man nærmest kvalt fordi ungen ligger så høyt opp, noe som gjør det vanskelig å puste. Hvertfall er det slik for meg. Krysser fingrene for at magen synker snart.. selv om jeg har mine tvil.

Folk maser hele tiden på at jeg må slappe mer av, og sove så oftes jeg kan.. men jeg kjenner det koker inni meg når andre hele tiden skal legge seg borti hva jeg gjør i denne perrioden. Dette min kropp, og mitt svangerskap. Jeg kjenner kroppen min bedre enn noen andre, og har jeg energi til å gjøre husarbeid eller gå en tur, ja så gjør jeg det. Og når det kommer til hvile, så roer jeg ned, eller sover når kroppen gir meg rom til det. For det er ikke så lett som alle skal ha det til! Oppe i hodet, så kverner det tusenvis av tanker, samtidlig som ryggen og magen verker, og svetten renner. Det er ikke bare, bare å være høygravid å finne ro til å hvile.. for det er faktiske ikke så lett. Og hadde det vært så enkelt som å bare knipse i fingrene å falle til ro, så hadde nok ingen sett eller hørt noe fra meg!

Arg.. måtte bare få ut litt irritasjon her jeg sitter mutters alene en lørdag morgen før klokken 09:00 med kaffekoppen i hånda, mens jeg hører på vaskemaskin som durer og går. For ja.. jeg har også rukket å sette på en vaskemaskin, spist frokost og tatt ut av oppvaskmaskinen. Om en måned eller to, så angrer jeg nok på at jeg sier dette.. men jeg gleder meg virkelig til å våkne opp sammen med det lille nurket mitt om natten og tidlig på morgenkvisten! Jeg gleder meg til å få det ansvaret, fordi jeg ser sånn frem til å føle meg viktig igjen. Det kommer snart et lite menneske som er 100% avhengig av meg, og bare meg.

Jeg tror ingen leser dette, men om noe faktiske har fått meg seg at jeg prøver så smått å blogge igjen, så ønsker jeg dere en super fin lørdag videre! Nyt sola og varmen for meg, for denne hvalrosskroppen trives best i skyggen akkurat nå.

Kommentarer

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s