Kanskje i natt

Så var nok en helg forbi, og en ny uke står for tur. For min del, så går helg og ukedag for det samme egentlig.. eneste forskjellen er vell av Thomas er hjemme i helgene, og at det bare går repriser på tv’n. Det er også enda mer slitsom med maten når helgen nærmer seg da, det må jeg ærlig innrømme.. for jeg kjenner ekstra på suget etter triggende mat når arbeidsfløyta går klokken 16 på fredagene. Mye av dette sitter nok igjen fra før jeg ble syk, da helgen var tiden for å kose seg litt ekstra med god mat og snacks. Jeg tenker ofte på dette, og stiller meg selv alltid spørsmålet om det noen gang vil bli slik igjen.. jeg har mine tvil, og det gir meg litt panikk.. men jeg har et håp! Spiseforstyrrelsen vil nok alltid være der, men forhåpentligvis i en mye mindre grad. Jeg håper værtfall at min nye rolle her i livet som mor vil være med på å sette livet i et annet perspektiv. Alt for jo en helt ny betydning, og jeg ønsker å være et godt forbilde for mine egne barn.

I skrivende stund så ligger jeg godt innpakket under dyna, i et bek mørkt rom. Soverommet vell og merke. Jeg gjesper konstant, og tårene triller nedover kinnene mine. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er trøtt. Det er så utrolig mange tanker som svirrer oppe i hodet mitt for tiden, og det koster mye energi og fokus. Jeg er så spent, og jeg har så sinnsykt mange spørsmål som jeg ikke får svar på. Jeg prøver å Google, men det ender som oftest opp i frustrasjon fordi jeg aldri får noen konkrete svar på det jeg lurer på.. ikke at det kommer som et sjokk da. Jeg er en person som liker å ha ting under kontroll, og som liker å vite hva som skjer til en hver tid, uten å bli overrasket. Så det å gå gravid for første gang, uten å ha noen i samme situasjon som meg å prate med, er meget frustrerende til tider. Jeg prøver å lese meg opp for å fine ut hvordan kynner og bekkenløsning er, og kjenne ut.. men det ender alltid opp med at jeg sitter der som et enda større spørsmålstegn. #$*£!%@?;7#=•$! .. Jeg er så utålmodig, og jeg vil så gjerne at noe skal skje snart! Etter jeg gikk inn i uke 37 av svangerskapet, så har jeg hver natt tenkt for meg selv «kanskje det skjer i natt?», men til nå så har det stått bom stille, og jeg våkner like oppgitt hver morgen ..»ikke i natt heller». Det er nok som alt mulig annet, og det er at mest sannsynlig skjer når man minst venter det. Jeg ble jo gravid når jeg ikke orket å tenke på det noe mer, og bare lot naturen gå sin gang.. så kanskje det er nøkkelen her også? Meeeeen det er lettere sakt enn gjort. Prøvede ut kjerringrådet å spise en såkalt «fødepizza» til middag i dag, altså en pizza proppfull av hvitløk og krydder.. så vi får se om det har gjort sine underverker! Jess da.

Nå er det natta her i huset, så skrives vi i morgen!

– God natt, selv om det mest sannsynlig ikke er noen som leser dette heller ;-). 

Kommentarer

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s