Du i kursiv

Jeg hater følelsen av å være stappmett.

Angsten kommer sakte men sikkert snikende… jeg lukker meg inn, og låser døren.

Jeg vil, eller.. rettere sakt; du vil.

Jeg vil ikke, men du nekter å gi deg uten en verbal kamp og overtalelse.

I 3 uker har jeg vist deg ryggen, så ikke søren om du skal få låv til å bryte meg ned nå.

Ikke i dag, og ikke i fremtiden.

Kommentarer

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s