Våkne

Endelig fredag, og endelig helg. I dag så reiser vi på hytta, og det skal bli utrolig godt å komme seg litt bort nå kjenner jeg. Jeg trenger virkelig å få klarnet hodet mitt litt, og legge en ordentlig plan for hvordan jeg ønsker at tiden fremover skal bli. 

For jeg tror jeg klikker snart… jeg må virkelig få livet mitt mer på stell igjen, for ja : maten og rutinene har gått til H e l v e t e etter at det ble så mye styr med tennene mine igjen. Måtte gudene vite hvor mange titusener jeg har lagt igjen på det fuckings tannlegekontoret… så jeg krysser fingrene for at neste onsdag forhåpentligvis blir den siste timen i tannlegestolen på en goooood stund. Jeg har jo tross alt bare vært der 6 ganger siden 14. August :-))))). 

Det er så mye frustrasjon rundt hele situasjonen min, så takk Gud for at jeg har Max. Hverdagen blir hvertfall litt lettere og lysere når jeg har han rundt meg. Men når der er sakt, så tærer det også veldig på meg psykisk at jeg ofte er så fraværende i hodet..  jeg skulle så gjærne ønske at jeg greide å gi han 110% av oppmerksomheten min, hele døgnet.. men med så mye kaos på innsiden, er ikke det alltid like lett. Det gir meg en ekstrem skyldfølelse, og jeg føler meg som verdens værste mamma..

Jeg gikk jo sykmeldt ett helt år før jeg fikk Maximilian, så tanken på å skulle gå enda et år hjemme… har vært svært skremmende, og det er overhodet ikke sunt.  Jeg vet så utrolig godt med meg selv at tilbakefallenen og de tunge stundene er et resultat av ensomheten og kjedsomheten, og derfor må jeg nå ta tak for å få ting på stell igjen før det sklir helt ut. Hadde det ikke vært for at jeg ble gravid, så hadde jeg nok mest sannsynlig vært student, eller vært i jobb nå.. men slik ble det ikke, og da må jeg heller bare gjøre det beste ut av hele situasjonen, selv om det føles veldig tungt, og frustrerende til tider. 

Jeg skulle så gjærne ønske jeg hadde noen å dele de kreative interessene mine med, og det er kanskje det jeg gleder meg aller mest til når jeg forhåpentligvis begynner å studere til neste år. For da skal jeg følge hjerter, og drite i hva andre mener, tenker, og tror. 

En kommentar om “Våkne

  1. Kjære fine snille Pernilla!!! Du er på ingen måte en dårlig mor, tvert imot ❤ Du er fantastisk på alle vis, og gått bort fra et usunt liv til et liv som gir deg mer glede enn noe annet. Du ofret mye, men det er verdt det, ikke sant? Det er lov å ha dårlige dager, og tror alle føler på å ikke være bra nok. Men det er du, og jeg er såå stolt av deg.

Kommentarer

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s