På egenhånd

Mandag, ukas beste dag etter mening. Ny uke, nye muligheter… hilsen tvangstankejenta93. Har det gått til helvetet på onsdag, ja så greier jeg ikke å gjøre noe med det før på mandag. Tragisk? Ja. Frustrerende? Definitivt.

Når det er sakt, så har det blitt mye bedre (eller, det har vell kanskje med at jeg generelt har blitt friskere også), men endel sitter igjen enda. Akkurat nå, så tar jeg dag for dag, og i skrivende stund, så har jeg holdt meg i 12 dager. Woop Woop. Siden 2. Januar har jeg hatt 3 tilbakefall.. og det sier jeg meg svært fornøyd med, med tanke på hvor ille spiseforstyrrelsen faktisk har vært. Denne gangen orker jeg rett og slett ikke å ha noen forventninger til meg selv, men lever alltid med håpet at det aldri skal skje igjen. Jeg gir egentlig blanke faen, skal jeg være ærlig. Jeg har bedt så utallige mange ganger om hjelp nå, men blir ikke tatt på alvor når jeg selv kryper til korset. Måten jeg har blitt behandlet av lege og poliklinikk de siste 2 årene er forkastelig.. så fra meg får de fingeren. Man er tydeligvis ikke syk nok når man ber om hjelp selv, og er over 60 kg. Fy faen.. jeg kjenner det koker i meg bare jeg skriver og setter ord på denne dritten.

Så nei, disse folka gidder jeg ikke lengre. Jeg skal få til dette selv, med familie, venner , og fremtiden som motivasjon! Og helt uten de jævla medikamentene de skal pakka i meg for å gjøre problemene mine, lettere for seg selv.

Sikkert halvparten av dere som leser dette skjønner nok ingenting, så jeg skal se om jeg gidder å rable ned noen ord (eller en bok) om årene før jeg ble mamma. Akkurat nå så er jeg bare trøtt og slitent. Jeg er generelt inne i en tung periode, så jeg har lite lyst til å rippe opp i fortiden å gi meg selv enda mer hodebry… men det kommer!

Natta.

Det tar litt lengre tid

Ett stykk sliten mamma har inntatt sofakroken med tekoppen i hånda. Maximilian sover, Thomas er på fotballtrening, tv-en er slått helt av, og jeg sitter her ( i mørket nok engang) og bare nyter stillheten. Amen sier jeg bare.. for dette er jaggu ikke noe hverdagskost lengre! Så om du som leser dette, selv ikke har barn (enda),.. nyt stillheten, sov lenge, dusj ofte, og reis så mye du kan. Just sayin’.

På tirsdager må Thomas ha bilen på jobb, så da er det bare for meg å planlegge dagen litt ekstra godt, å bruke beina for å komme meg fra a til b. Noe som ikke alltid er like lett når man har en liten baby, og skal rekke tidspunkter… Planen var altså å komme seg ut døra 08:20, men det skjedde jo ikke. I stede ble den nærmere 09:00. Vi kom oss iallfall av gårde i kapp gang stil, men jeg konkluderte fort med at jeg aldri i verden kom til å rekke denne timen om vi skulle gå.. jeg har heller aldri gått til 3t fra der vi nå bor tidligere, så jeg hadde ikke peiling på hvor lang tid vi ville bruke. Vi hoppet derfor på bussen, betalte 50 fuckings spenn, og så viste det seg at vi skulle gå av på neste busstopp… spør om jeg følte meg som tidenes kålhode som tok bussen ett stopp da! Vi kom iallfall tidsnok til både barnepassen og spinningtimen.. hadde vært lite kult med 100,- i bot for manglende oppmøte der også liksom.

På vei hjem fra trening gikk vi innom butikken for å kjøpe syltetøy, men da vi kom hjem.. oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt alt unntatt syltetøy. Alt som vi egentlig ikke trengte. Hashtag amøbe. Ettersom jeg nekter å spise havregrøt uten syltetøy, så ble det derfor omelett til lunsj (igjen). Jeg lever virkelig i min egen verden til tider.

Nei, nå blir det bare babling her om unødvendige ting.. og jeg er egentlig stuptrøtt.. så tro vi runder av her!

Natta til du som gidder å lese 🙂

Ta vare på seg selv

Leiligheten ser ut som et bomba h* hus, kid’n sover endelig, vaskemaskina har streika, kjøleskapet er tomt.. og her sitter jeg i mørket på do, og skriver. Igjen.

Jeg får nærmest angstanfall over hvor rotete det er rundt meg akkurat nå, men samtidlig så er jeg så forbanna trøtt og sliten,.. at jeg ikke kunne brydd meg mindre (jeg prøver hvertfall å late som jeg ikke bryr meg, for egentlig kveles jeg). Jeg burde utbytte det at Max sover, med å sove selv akkurat nå, men jeg er virkelig elendig på å slappe av. Jeg må liksom gjøre noe heeeeeele tiden. Ofte så bruker jeg dobbelt så lang tid på å tenke på alt jeg burde gjøre, i stede for å bruke den tia jeg har på å faktisk gjøre noe. Og det igjen skaper enda mer hodebry.. for da blir jeg bare enda mer frustrert over meg selv over at jeg ikke får gjort noe. Herregud, Kålhode.

Jaja, jeg har hvertfall fått trent i dag da. Høres kanskje helt mongo ut, men for meg er trening avslapping. Mental avslapping. Jeg får brukt frustrasjonen min (ja, det blir mye frustrasjon som mamma og kjæreste) på noe positivt, meeeen best av alt… heh… 2 timer med «gratis» barnevakt. WIN WIN spør du meg. Jeg er heldigvis ikke sånn at jeg savner Max hele tiden når han ikke er hos meg. Jeg vet han har det bra, han er utrolig sosial, og han elsker å være med andre mennesker. Derfor kan jeg nyte tiden jeg får for meg selv, og heller samle energi til jeg henter han. Han er livet mitt, og jeg elsker han over alt på jord, men selv om man er blitt forelder.. så kan man ikke glemme å ta vare på seg selv og eventuelt det parforholdet man er i. Selvfølgelig så komme man ikke i første rekke, men personlig så mener jeg at man burde ta imot all den hjelpa man kan få om venner og familie tilbyr seg det. Min filosofi er; For at Maximilian skal ha det bra, så må jeg også ha det bra. Og med tanke på historien min… så er det enda viktigere.

Kaffe

Den beste tia på døgnet, er når fatter kommer hjem, og mutter får sitte alene på do. Noe jeg gjør akkurat nå. Jeg sitter mutters alene på do og skriver.

Endelig er det helg. Denne fredagen har jeg ventet lenge på.. altså, 5 dager. Men det føles dobbelt så lenge ettersom jeg nærmest ikke sover om natta, og dagene går egentlig bare inn i hverandre. Såååå i morgen tidlig skal jeg endelig få sove litt ekstra, for da er det fattern sin tur til å være våken med junior fra tiiiidlig morgen. Sist helg sine festligheter, med topp stemning fram til 07:00 på morgenkvisten, og en febersyk baby når jeg kom hjem på kvelden (som i tillegg fikk sin første tann den helgen) var en meget dårlig kombo! Jeg har vært på etterskudd nesten en hel uke, så dettane skal bli digg!