Regnet

Klokken har passert halv to på natten, og her ligger jeg å hører på regnet som ingen ende vil ta. Ulempen med å sove på dagtid, er at det blir håpløst å få sove igjen til kvelden. For det å ligge våken slik som dette, stresser meg. Jeg vet aldri hvordan natten blir.. og blir den slik som i natt, så blir morgendagen helt jævlig. Thomas hopper rundt på krykker, eller ligger i sofen etter å ha operert korsbåndet for litt over 2 uker siden… så ungene er fult og helt mitt ansvar. Det er ingen som kan «ta over» på morgenkvisten eller senere på dagen slik at jeg kan få sove litt. Jeg er drit sliten, men jeg må bare fortsette. Jeg ville aldri vært foruten barna mine, men akkurat nå savner jeg å bare ha meg selv å tenke på… kunne gitt høyrehånda mi for et helt døgn mutters alene i senga uten mas.