Middag pluss en liten historietime

Tenkte jeg skulle dele dagens middag her på bloggen med dere, så kanskje noen kan få et tips til en sunn og god middag!

Btw (…)

Jeg har et veldig ensformig og sunt kosthold, men det er fordi jeg har slitt med bulimi i over 6 år.. så det viktigste for meg er å få i meg nok næring, i moderate mengder slik at jeg greier å beholde maten jeg spiser. Jeg tørr ikke å si at jeg er frisk fra bulimien.. for jeg har noen knekker, og helt frisk tror jeg nok heller jeg aldri kommer til å bli, men i løpet av disse 6 årene så jeg har kommet utrolig langt, og sykdommen er overhodet ikke slik som den en gang var (..). Selv så anser jeg meg ikke som syk lengre, men som alle andre, så har også mine tunge perioder… og da hender det jeg tyr til overspising og oppkast. Forskjellen fra nå og tidligere er at jeg ikke kaster opp for å bli tynn, men for å «glemme» problemene, eller for å få tida til å gå. Noen drikker.. jeg spiser. Men igjen, dette er svært sjeldent. Jeg er klar over problemet mitt, jeg vet hvorfor jeg gjør det, og jeg greier å begrense det. Tankegangen min heller er ikke som før, men flere av reglene er der, bare i mye mindre grad. Målene mine er å spise mat som jeg er trygg på her hjemme, samtidig som jeg utfordrer meg selv med små steg så ofte jeg kan på det jeg synes er vanskelig å stappe i kjeften. – Og når jeg er utenfor mitt eget hjem.. så spiser jeg det jeg får servert, uansett hva det måte være. Jeg drar heller ikke på trening om jeg kjenner en trang til å trene fordi jeg har spist noe «ulovlig»… for det er i mine øyne en varsellampe, og det er da man må bite tennene sammen for ikke å la stemmen i hodet ta kontrollen. Det handler til syvende og sist om å være helt ærlig med seg selv tror jeg.. for det er bare deg selv du lurer om du prøver å «godkjenne» det du egentlig vet er feil.

Jeg er såpas åpen om bulimien, noe jeg har vært de 2 siste årene, så om det er noe jeg synes er vanskelig, sier jeg det som det er. Jeg prater og svarer også mer enn gjerne på spørsmål om noen lurer på noe. Jeg vil vell egentlig tørre å påstå at jeg er et levende bevis på at man kan komme seg videre, og at ett eller flere tilbakefall ikke betyr at man bare skal gi opp. Jeg trodd heller jeg aldri kunne få barn så mye som jeg har fucket med kroppen min.. men se hvor jeg er i dag!

Tja, dette var da dagens historietime, lærdom, og tips… – og om du er interessert i å vite mer om min historie så kan du bla i arkivet på min tidligere blogg www.pernillalinn.blogg.no , eller sende meg en dm/ kommentar.

Så til middagen, heh.

Lasagne med potetlomper

Jeg gidder sjelden å måle opp ingrediensene, så jeg bare hakker opp og stapper oppi sånn sirkum sarum etter hvor mange som skal spise. (Denne middagen ble vell mer eller mindre til 3-4 stk.).

  • 1 Stangselleri
  • 2 Gulrøtter
  • 1/3 paprika
  • 1/2 gul løk
  • 1/4 rød løk
  • 8 små tomater
  • 1 boks bønner
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 boks cottage cheese
  • 6 potetlomper
  • Masse ost på toppen
  • 1 glass tomatpuré
  • 1 boks hakkede tomater
  • 1/2 ts sukker
  • 1/2 pk kjøttdeig

  1. Hakk opp det som hakkes kan.
  2. Bland inn tomatpuré, hakkede tomater, og bønner.
  3. Kjør på med alt mulig av godt krydder; oregano, koriander, salt, hvitløkspulver, pepper, chili, timian.. ja, u name it.
  4. Kok opp alt sammen og la det stå å småputre. (jeg lot det stå i 1 time).
  5. Sett oven på..Øøh, 220 grader(?) det gjorde hvertfall jeg.
  6. Stek kjøttdeigen
  7. Bland kjøttdeigen og grønnsaksgryta
  8. Legg lagvis i en ildfast form: lompe,kjøtt og grønt, cottage cheese, lompe, kjøtt og grønt, cottage cheese… og masse ost på toppen!
  9. Sett formen midt i ovnen når den er ferdig oppvarmet, og la herligheten stå til osten er gyllen og digg.

(Er du som kjæresten min, «allergisk» mot alt som heter grønnsaker… så er det veldig greit å bare bruke stavmikseren etter alt er kokt og mykt, for da forsvinner disse skumle, sunne greiene).

Server gjerne med en salat og masse rømme!

Søndag

Selv dagen der på, så er mammavekkeklokka stilt inn på 06:00.. det spiller liksom ingen rolle om jeg legger meg 09:00 eller 02:00, fordi jeg våkner av meg selv rundt 06:00 uansett. (..) Heldigvis greide jeg å lukke øynene igjen, så jeg hvertfall fikk noen timer til med skjønnhetssøvn!

Planen i går var at vi skulle få unnagjort en hel haug med ting som vi eller ikke har fått tid til, men selvfølgelig skulle Max ta tidenes Tornerose dupp.. så vi fikk liksom bare gjort en brøkdel av det som var planen. Jaja, fikk hvertfall kjøpt ei lampe over kjøkkenbordet, klipt håret på gubben, og spist en kjip lunsj på Subway :-). Herrlighet, jeg var jo mye mer stressa over denne klippen enn hovedpersonen selv.. vi har jo snakket om dette lenge, ettersom jeg er driiita lei av tette sluk, og av at Max er full av hår etter å ha kravlet over gulvet.. men når det nå faktisk ble mer enn bare snakk, haha, så var det litt mer stress! Det har jo vært 2,5 år med sparing, så det er ikke bare, bare. Men det ble utrolig bra, og jeg ble nesten forelska på nytt ;-). Det ble klissete du gitt…

I skrivende stund på sitter jeg på badegulvet å skriver (noe jeg nesten alltid gjør). Jeg har sittet her i typ 45 minutter nå, så jeg må kanskje gå ut til gutta igjen.

God morgen

Etter to netter med kun en oppvåkning på junior, så hadde det kanskje vært litt for godt til å være sant om det skulle ha vedvare… kan jo ikke bli altfor bortskjemte si. I natt har jeg sikkert vært våken hver time, og når det er sakt, så har ikke klokken passert 06:00 enda heller. Akkurat i dag kjenner jeg det hadde vært godt med noen timer ekstra på øyen.. men vi skal til byen (fml, har gruet meg i 1 måned) for å spis frokost med ei venninne. Klokken 09:30, så da er det bare å begynne å ordne seg snart, for det tar så ekstreeeemt lang tid å komme seg ut døra med en baby på slep.

Tror jeg skal prøve å få noen minutter på øyet før vi skal kjøre fattern på jobb, så vi skrives senere!

Adios.