God morgen

Sjå på hen.. to innlegg rett etter hverandre! På tide å ta tak i nyttårsforsettet om å blogge oftere liksom. Bedre sent enn aldri.

Hvorfor har det seg sånn, at hver gang Max sover godt.. så får ikke jeg sove? Det er så sykt irriterende. Jeg er også så vandt til at han våkner opp flere ganger i løpet av kvelden før vi legger oss, så når han faktisk sover.. går jeg inn til han for å se om han har puls sikkert 10 ganger.. hønemora tikker inn kan man si. En annen ting som er litt funny, er hvor tomt og kjedelig det blir her når vi endelig har fått han i seng for kvelden. Dagene går jo rundt Max, så om vi ikke har noe spesielt på planen.. kommer rastløsheten. Men på dagtid så er det mer sånn: MEM SOV NÅ DA FOR FAEN! :))

Vi akkurat kjørt Thomas på jobb, så Max ligger å sove… nei der våknet han gitt. Snakk om sola. Skulle skrive at jeg sårt trenger en kopp kaffe, men at det ikke var mulig ettersom han sov, fordi kaffemaskina bråker som et uvær… men nå blir det kaffe på a mor allikevel!

Herregud, nå sitter jeg på do å skriver igjen… skrivesperre letter på skåla! Men nå er det på tide å piffe opp pizzatryne å få i seg en kopp kaffe. Vi skal på helsestasjonen om en time, og etter det, så skal vi endelig dra å hilse på det nye familiemedlemmet! Altså dem nye tremenningen til Max.

16. April

Tenk det.. nå er det søren meg et helt svangerskap siden Max kom til verden! Tiden utenfor magen har definitivt gått mye fortere enn tiden innenfor.. det er det ingen tvil om. Det har vært de tyngste, men de desidert mest givende månedene i hele mitt liv. Den gutten gir meg så mye glede, og for meg; er han meningen med livet.

Lite greit

I dag våknet jeg og trodde det var fredag, og i dag våknet jeg til et varsel på mobilen min som minnet meg på at det er 2 to dager til mensen. Tjoheii, for en fantastisk start på dagen. – å ja, for som om ikke det var nok.. så har det også snødd i hele fuckings dag! Er klar for vår, converse, og hvitveis jeg!

På gråten av lettelse

Holy guacamole.. nå er jeg så lykkelig at jeg egentlig bare vil gråte! For første gang, i løpet av Maximilian sitt 8 måneder og 18 dager lage liv, så har han spist opp ALL GRØTEN jeg laget til frokost! Han har heller ikke kastet opp på 3 dager *bank i bordet*, så nå begynner jeg endelig å se et lite lysglimt i enden av tunnelen på denne berg og dalbanen som småbarnsforelder. Han er mer våken om natta nå, enn noen gang tidligere.. men det i tillegg til at han begynner å spise som en hest, er vell et klart tegn på at han er redan for mer mat! Så tenk da… om han nå begynner å spise mer fast føde, og ikke bare melk.. kanskje han også begynner å sove natten igjennom! Iiiiiik! Krysser fingrene, og gråter noen gledestårer av lettelse. Jepp, jeg er mamma.. og du som leser dette vil nok forstå hvor mye noe sånt betyr, når du selv blir mamma eller pappa!

Når det gjelder oppkasten, så skyldes ikke det at han har vært syk, men det er noe vi har slitt med siden han ble født.. og nei, her snakker vi ikke gulp, her snakker vi hele flaska i retur! Dette skyldes høyst sannsynlig at lukkemuskelen ikke har vært helt utviklet, men det kan nå virke som det begynner å gå seg til. Vi har bare kunnet gitt han litt og litt mat av gangen, for eller har det kommet i retur.. men nå har han fått et shitt load av mat i det siste, og ingenting har kommet opp! Woop Woop. Tror jeg må feire med en kopp kaffe etterpå. Herrlighet.. begynt jo nesten å lure på om han var arvelig belastet med bulimi.. ( chill out, jeg også vet at det ikke er mulig), og at grunnen til at han er så lykkelig er fordi jeg gikk på høyeste dose antidepressiva før jeg fant ut at jeg var gravid. Stakkars liten, fått all dritten min gjennom navlestrengen og morsmelka si! Litt galgenhumor må vær låv… satser på at folk snart slutter å ta meg så jævlig seriøs.